De fleste har fått med seg at gjeldsregisteret er blitt innført i Norge etter at dette er pratet om og planlagt i et tiår. Hensikten er at personer ikke skal få stifte mer gjeld enn det de har råd til å betjene.

 

En annen ting som er spesielt med gjeldsregisteret er at også ubenyttet innvilget kreditt på kredittkort listes opp. Gjeldsregisteret brukes på sin side aktivt i forbindelse med en kredittvurdering av deg og det faktum at du har ett eller flere kredittkort kan være det siste på vektskålen som avgjør at du ikke får innvilget lån. Dette selv om du aldri har benyttet noe som helst av denne innvilgede kreditten.

 

Det samme gjelder såkalte rammelån, hvor du kan belåne opp et lån innenfor en gitt ramme. Så lenge du holder deg innenfor rammen og ellers oppfyller de forpliktelsene som følger med, så kan du administrere lånet som du vil.

 

Slike benyttet kreditt kan lånekunden utnytte når denne vil uten at det foretas noen ny vurdering av betalingsevnen. Det er således vurdert som hensiktsmessig at nye kreditt og långivere er kjent med slike kredittrammer når de skal vurdere nye lån og kreditter. Dette har dermed ført til at ubenyttet kreditt på kredittkort, forbrukslån og boliglån telles som om du har dette i lån når det foretas en kredittvurdering av deg.

 

På grunn av dette så gir dette også mange personer en glimrende mulighet til å forbedre sin egen kredittverdighet over natten. Ved å si opp unødvendige kredittkort og andre rammelån, eventuelt redusere kredittbeløpet mest mulig på disse, så kan man nærmest omgående forbedre sin egen kredittverdighet.

 

Det kan være fornuftig å beholde noen kredittrammer.

 

Kredittkort er i utgangspunktet et produkt om personer med gjeldsproblemer bør holde seg langt unna, men det har samtidig sine fordeler. Mange kredittkort har gunstige fordeler med cashback, forsikringer og andre fordeler inkludert.

 

Det er også tryggere å betale med kredittkort enn debetkort i enkelte situasjoner slik som ved netthandel og i utlandet på grunn av spesielle bestemmelser i finansavtaleloven som gir forbruker rett til å rette en reklamasjon direkte til kredittyter samt det faktum at det ikke trekkes direkte fra konto.

 

Et kredittkort kan også være nødvendig for å i det hele tatt få lov til å leie bil hos mange bilutleiefirmaer, og det kan også være tilfellet på enkelte hoteller. Grunnen til dette er at avtalen mellom disse aktørene og Visa/ Mastercard eller American Express gir dem rett til å belaste ekstra omkostninger som påløper underveis. Samtidig er avtalen mellom kortkunden og banken formulert slik at dette samsvarer med dette. Dermed er slike aktører. Hvor omkostninger kan påløpe etter hoved betalingen, sikret et kunden også er likvid når sluttoppgjøret finner sted.

 

Med unntak av dem som ikke sliter veldig med impulskontrollen og dermed ikke klarer å la ubenyttet kredittramme være i fred, så er det for folk flest fornuftig å beholde et kredittkort til slike spesielle anledninger.

 

Vær oppmerksom på at det den siste tiden har utarbeidet seg et nytt marked, godt hjulpet av europeiske felles EU regler, noe som gjør at det er duket opp en rekke nye alternativer innen debetkort med mange av de samme mulighetene som i et kredittkort.

 

Inkassoguiden.no har skrevet denne artikkelen om ett av disse alternativene, hvor et debetkort er kodet i systemet som et kredittkort og dermed kan benyttes hos aktører som kun aksepterer kredittkort, vel og merke så lenge du har nok penger på kortet.

 

Ikke si opp rammelånet ditt dersom du ikke har en buffer.

 

Et av de beste økonomiske rådene for at norske forbrukere skal beholde en stabil økonomi er å spare opp en buffer på egen sparekonto til å dekke uventede utgifter.

 

Jo større familie og potensielle utgifter, jo større bør en slik buffer være. Kr 50.000,- bør være et absolutt minimum og for en barnefamilie bør det strebes etter å opparbeide seg en buffer på over kr 100.000,-.

 

Hensikten med en buffer er at privatøkonomien skal tåle at bilen plutselig trenger et ikke planlagt verkstedsbesøk, vaskemaskinen ryker, taket begynner og lekke og lignende. Det er rett og slett penger som skal ligge i ro og kun brukes til ikke planlagte men nødvendige utgifter som oppstår uventet.

 

Veldig mange nordmenn har ikke oppspart seg en slik buffer, men bruker ubenyttet kreditt i et rammelån på eid bolig til dette. Dersom dette er tilfellet så er det idiotisk å si opp en slik rammekreditt før en har opparbeidet seg en fornuftig buffer på egenhånd. Et alternativ er å ta ut penger fra dette rammelånet for å sette dette på en egen bufferkonto, før det resterende rammelånet sies opp.