Det tryggeste man kan gjøre med personopplysninger, er ofte å la være å lagre dem. Det gjelder også for skjermopptak, telefonsamtaler og bildesjekker. Her er hvordan tre verktøy selv beskriver at de håndterer dataene dine – og hvor grensene går.

Fra «lagre alt» til «lagre minst mulig»

Lenge var det vanlig i mange digitale tjenester å samle inn så mye som mulig, i tilfelle det skulle komme til nytte. Personvernforordningen, GDPR, snur logikken. Prinsippet om dataminimering sier at man ikke skal behandle flere personopplysninger enn formålet krever, og kravet om innebygd personvern betyr at hensynet skal ligge i selve utformingen av løsningen, ikke legges på i etterkant.

Hvor viktig dette er, viste en sak fra norsk arbeidsliv. Telenor tok i sin tid opp både lyd og skjermbilde hos rundt 400 medarbeidere i kundeservice. Datatilsynet kom i 2018 fram til at praksisen var i strid med reglene, og selskapet avsluttet den. Som hovedregel må arbeidsgiveren ha et klart begrunnet formål og gå for den løsningen som griper minst inn i hverdagen til de ansatte. Å følge med på ansattes PC-er og telefoner i det skjulte er i utgangspunktet ikke lov – unntaket er det som trengs for å drifte og sikre nettverket. Et verktøy kan derfor være aldri så personvernvennlig – det avgjørende er fortsatt hvordan det brukes.

Skjermopptakeren som holder seg på maskinen

Skjermopptak kan være svært personvernsensitivt. Et opptak kan vise innboksen, kundelister, chattevinduer og kortnumre i ett og samme bilde. ScreenRecordWindows.com, et gratisprogram for Windows 10 og 11, tar utgangspunkt i at dataene skal bli på maskinen. Nettstedet lover at innspilling, redigering og eksport går uten nett, at ingen konto trengs, og at programmet ikke samler bruksdata. Opptak og prosjekter ligger i brukermappen din, og selve opptaksprogrammet vises aldri i opptaket.

Automatisk sladding: Tekstgjenkjenning på din egen PC finner e-postadresser, API-nøkler, kortnumre og telefonnumre og gjør dem uleselige i hele videoen. (Skjermbilde: screenrecordwindows.com)

Den mest interessante funksjonen er personvernsløringen. Når opptaket er ferdig, leser Windows' innebygde OCR-motor gjennom bildene – lokalt, uten noen skytjeneste – og dekker til det den kjenner igjen som e-postadresser, API-nøkler, kortnumre eller telefonnumre. Egne sløringsfelt kan du tegne for hånd. I Chrome, Edge og Brave holder programmet fanelinjen og adressefeltet utenfor bildet, så åpne faner og nettadresser ikke røper noe. Deling skjer video for video: Lager du en lenke, lastes bare den aktuelle filmen opp, og sju dager senere slettes den. I gratisutgaven får eksporten et lite vannmerke og stopper på 1080p. Men bruker en arbeidsgiver skjermopptak av ansatte, gjelder kravene som er nevnt over, uansett hvor personvernvennlig programmet er.

Samtalene som bare passerer

Telefoni fra datamaskinen har ofte betydd et nytt nummer, en ny operatør og en ny part som sitter på samtaleloggene dine. ComputerCaller går en annen vei og lar deg føre samtaler og tekstmeldinger på PC-en gjennom Android-mobilen du allerede eier, med det abonnementet som ligger på den. Ingen ekstra operatør, intet nytt SIM-kort og intet nytt nummer kommer inn i bildet. Mottakeren ser nummeret ditt slik det alltid har sett ut, og trenger ingen app.

Samtaler, meldinger, varsler og synkronisering samlet i ett dashbord – med valgfri ende-til-ende-kryptering. (Skjermbilde: computercaller.com)

Leverandøren beskriver serveren som et rent gjennomgangsledd: Meldinger, kontakter, samtalelogger og lyden i samtalene sendes videre til datamaskinen din uten å bli lagret. Underveis er trafikken beskyttet med TLS. Vil du ha mer, kan du slå på ende-til-ende-kryptering; da må en kode som vises på både telefonen og PC-en, stemme overens når de kobles sammen. Baksiden av denne arkitekturen er at mobilen må være slått på og ha forbindelse hele tiden, og at bare Android støttes – iPhone faller utenfor. Uavhengig av verktøy gjelder det samme som for skjermopptak: Som hovedregel kan du ta opp en samtale du selv er med i, men deling og publisering av opptaket er en helt annen sak, og virksomheter som tar opp samtaler, trenger et behandlingsgrunnlag etter GDPR og må informere de involverte.

Bildesjekken som glemmer bildet

Bilder av identifiserbare mennesker er personopplysninger – og ifølge Datatilsynet gjelder det også når det er KI som har laget bildene eller videoene av ekte mennesker. Den 23. februar 2026, i kjølvannet av Grok-skandalen, gikk tilsynet sammen med 60 andre datatilsyn verden over ut med en felles uttalelse om KI-deepfakes. Der krever de at selskapene sørger for at tjenestene ikke kan brukes til å lage intime eller skadelige bilder av andre uten samtykke – med barn som et særlig hensyn – at de er åpne om hva tjenestene kan og hvilke sikringer som finnes, og at det skal gå raskt å få fjernet innhold. Tobias Judin, som leder Datatilsynets internasjonale seksjon, har advart om at slikt innhold blant annet kan bli et redskap for mobbing og utnyttelse.

Den som vil sjekke et mistenkelig bilde av en virkelig person, håndterer dermed personopplysninger, og bør velge en tjeneste som ikke tar vare på dem. Sightova, en tjeneste for AI-bildedeteksjon, beskriver en praksis uten lagring: Bildet analyseres i minnet og er borte i det øyeblikket svaret er klart. Svaret er en sannsynlighet for KI-opphav, sammen med tjenestens anslag på hvilken modell som kan ha laget bildet. Gratisbrukere kan kjøre fem sjekker hver dag uten betalingskort, og planen dekker også kontroll av nakenhet og vold samt SynthID- og C2PA-sjekk.

Sightova beskriver sanntidsanalyse, identifisering av generator, REST-API og at bildene slettes rett etter analysen. (Skjermbilde: sightova.com)

Metadata er ikke nødvendig, ettersom det er selve pikslene som analyseres. Virksomheter som ikke kan sende bilder ut av huset, kan få Enterprise-planen installert på egne servere. Resultatet uttrykker en sannsynlighet, ikke en fasit, og bør alltid kombineres med kildesjekk.

Loven henger etter, designet trenger ikke å gjøre det

Ifølge Nkom, som er nasjonal koordinerende markedstilsynsmyndighet, står EUs KI-forordning fortsatt utenfor EØS-avtalen og norsk rett. Det betyr ikke at norske virksomheter går fri: Tilbyr de KI-systemer i EU, eller tas resultatene i bruk der, kan reglene likevel treffe dem. Etter EUs endringer vil regjeringen sende KI-loven på ny høring, og målet er å fremme et lovforslag for Stortinget våren 2027. Fram til da er det personvernregelverket, straffeloven og markedsføringsloven som setter rammene for KI-innhold i Norge. Det gjør det ekstra viktig å velge verktøy med omhu – og å sjekke Datatilsynets veiledning når du er i tvil.

Fem spørsmål å stille ethvert verktøy

Før du tar i bruk et nytt verktøy som berører personopplysninger, kan disse spørsmålene være et nyttig filter:

1. Fungerer det uten konto, eller må jeg dele mer enn jobben krever?
2. Hvor lagres dataene – på min maskin, på en server, eller ingen steder?
3. Hva skjer når jeg deler, og når slettes det delte?
4. Kan sensitive opplysninger skjules eller fjernes før de forlater maskinen?
5. Hva sier leverandøren selv, og hva kan jeg kontrollere?

Ingen av svarene fritar deg fra ansvaret for hvordan verktøyet brukes. Men et verktøy som lagrer minst mulig, gir færre ting som kan gå galt.